tenkje → tenke, leggje → legge, søkje → søke, byggje → bygge ofl. Denne valfridommen gjeld konsonantendringa gj-kj → g-k. Det vil seie at j-en etter g eller k blir fjerna i ord der j-en er valfri. Valfridommen dekkjer verb, substantiv, adjektiv og samansetningar av ord med ord av denne typen. Det er mange ord som blir råka av denne valfridommen. Eksempel på ord valfridommen treffer bleikjeri → bleikeri bryggje → brygge (bryggjekant → bryggekant, flytebryggje → flyttebrygge ofl.) -byggjar → -byggar (innbyggjar → innbyggar ofl.) byggje → bygge byggje- → bygge- (byggjeaktivitet → byggeaktivitet, byggjestein → byggestein, byggjeløyve → byggeløyve ofl.) bryggjeri → bryggeri (bryggjar → bryggar, bryggjarhus → bryggarhus ofl.) dyngje → dynge (søppeldyngje → søppedynge ofl.) enkje → enke (reveenkje → reveenke, enkjemann → enkemann ofl.) flengje → flenge hengjar → hengar (tilhengjar → tilhengar ofl.) hyggje → hygge (hyggjekveld → hyggekveld, sengehyggje → sengehygge; uhyggje → uhygge, hyggjeleg → hyggeleg ofl.) klyngje → klynge (klyngjetun → klyngetun, husklyngje → husklynge ofl.) klekkjeri → klekkeri klengje → klenge krykkje → krykke leggje → legge -leggje → -legge (nedleggje → nedlegge, ordleggje → ordlegge ofl.) lenkje → lenke (både verb og substantiv, hyperlenkje → hyperlenke ofl.) liggje → ligge rekkje → rekke (rekkjehus → rekkehus, assosiasjonsrekkje → assosiasjonsrekke ofl.) ringje → ringe røykjar → røykar røykje → røyke røykjelse → røykelse røykjeri → røykeri skjenkje → skjenke (skjenkjeløyve → skjenkeløyve ofl.) sleggje → slegge slengjar → slengar slyngje → slynge (teleslyngje → teleslynge, slyngjestokk → slyngestokk ofl.) søkje → søke søkjar → søker spøkje- → spøke- spøkjelse → spøkelse steikje → steike (steikjespade → steikespade ofl.) stengje → stenge styggjeleg → styggeleg syngje → synge tenkje → tenke tenkjeleg → tenkeleg tenkjande → tenkande tenkjehette → tenkehette -trekkjar → -trekkar (opptrekkjeri → opptrekkeri ofl.) tryggje → trygge trykkjeri → trykkeri (trykkjar → trykka, undertrykkjar → undertrykkar ofl.) trykkjende → trykkende tyggje → tygge (kjake; få ein på tyggja → tygga ofl.) tykkje → tykke vengje → venge ønskje → ønske (både verb og substantiv) enkje → enke, rekkje → rekke, bryggje → brygge, spøkjelse → spøkelse, bryggjeri → bryggeri ofl. Denne valfridommen er ein avgrensa variant av konsonantendringa gj-kj → g-k. Valfridommen inkluderer ein del substantiv, særleg ho- og inkjekjønnsord, med valfri j etter g og k, og nokre verb. Alle vala i denne valfridommen er inkluderte i "tenkje → tenke"-valet som har eit større ordtilfang. Eksempel på ord valfridommen treffer: dyngje → dynge (søppeldyngje → søppedynge ofl.) rekkje → rekke (rekkjehus → rekkehus, assosiasjonsrekkje → assosiasjonsrekke ofl.) hyggje → hygge (hyggjekveld → hyggekveld, sengehyggje → sengehygge; uhyggje → uhygge, hyggjeleg → hyggeleg ofl.) bryggje → brygge (bryggjekant → bryggekant, flytebryggje → flyttebrygge ofl.) lenkje → lenke (hyperlenkje → hyperlenke ofl.) klyngje → klynge (klyngjetun → klyngetun, husklyngje → husklynge ofl.) flengje → flenge slyngje → slynge (teleslyngje → teleslynge, slyngjestokk → slyngestokk ofl.) tyggje → tygge (kjake; få ein på tyggja → tygga) enkje → enke (reveenkje → reveenke, enkjemann → enkemann ofl.) krykkje → krykke spøkjelse → spøkelse spøkje- → spøke- røykjelse → røykelse byggjeri → byggeri (båtbyggjeri → båtbyggeri ofl.) -byggjar → -byggar (innbyggjar → innbyggar ofl.) bryggjeri → bryggeri (bryggjar → bryggar, bryggjarhus → bryggarhus) røykjeri → røykeri røykjar → røykar bleikjeri → bleikeri trykkjeri → trykkeri (trykkjar → trykka, undertrykkjar → undertrykkar) klekkjeri → klekkeri -trekkjar → -trekkar (opptrekkjeri → opptrekkeri ofl.) slengjar → slengar vengje → venge hengjar → hengar (tilhengjar → tilhengar ofl.) røykje → røyke steikje → steike skjenkje → skjenke (steikjespade → steikespade, skjekjeløyve → skjenkeløyve ofl.) ringje → ringe (og andre verb på -nge, ikkje trans/intrans: hengje/henge, trengje/trenge, men slengje → slenge). følgje → følge, arvefølgje → arvefølge, bølgje → bølge, svelgje → svelge ofl. Denne valfridommen gjeld konsonantendringa lgj → lg. Det vil seie at j-en etter lg blir fjerna i ord der j-en er valfri. Valfridommen dekkjer verb, substantiv, adjektiv, preposisjon, adverb og samansetningar av ord med ord av denne typen. Eksempel på ord valfridommen treffer: følgje → følge (å følgje → å følge, ifølgje → ifølge, følgjeleg → følgeleg ofl.) bølgje → bølge (å bølgje → å bølge, bølgjedal → bølgedal, lydbølgje → lydbølge ofl.) svelgje → svelge elgje → elge belgje → belge Merk at dette valet ikkje er mogeleg om du også har valt "følgje → fylgje"-valet. følgje → fylgje, arvefølgje → arvefylgje, bølgje → bylgje Denne valfridommen gjeld konsonantendringa ø_gj → y_gj. Det vil seie at ø-en før gj blir erstatta med ein y i ord der han er valfri. Valfridommen dekkjer verb, substantiv, adjektiv, preposisjon, adverb og samansetningar av ord med ord av denne typen. Eksempel på ord valfridommen treffer: ø_gj → y_gj (grunnendringa) følgje → fylgje å følgje → å fylgje ifølgje → ifylgje følgjeleg → fylgjeleg bølgje → bylgje å bølgje → å bylgje bølgjedal → bylgjedal lydbølgje → lydbylgje sørgje → syrgje å sørgje → å syrgje sørging → syrging sørgjeleg → syrgjeleg forsørgje → forsyrgje forsørging → forsyrging sjelesørgjar → sjelesyrgjar Merk at dette valet ikkje er kompatibelt med "følgje → følge"-valet. kjende → kjente, dømde → dømte ofl. Denne valfridommen gjeld verb med valfri bøying på -de → -te i preteritum og tilsvarande valfridom i partisippbøyinga. Valfridommen gjeld også for samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel på ord valfridommen treffer: bestemde → bestemte brende → brente solbrend-solbrent-solbrende → solbrent-solbrent-solbrente (adjektivbøying) dømde → dømte kjende → kjente kjend-kjent-kjente → kjent-kjent-kjende (adjektivbøying) ha bygd → bygt, ha nådd → nått (supinum) ofl. Denne valfridommen gjeld verb med valfri form på -gd, -vd og -dd i perfektum partisipp og tilsvarande adjektiv. Det vil seie at -gd, -vd og -dd blir erstatta med -gt, -vt og -tt. For eksempel blir "bygd" erstatta med "bygt". Valfridommen gjeld også for samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel på ord valfridommen treffer: bygd → bygt breibygd – breibygd – breibygde → breibygt – breibygd – breibygde nådd → nått oppnådd – oppnådd – oppnådde → oppnådd – oppnått – oppnådde prøvd → prøvt behovsprøvd – behovsprøvd – behovsprøvde → behovsprøvd – behovsprøvt – behovdsprøvde de → dokker Denne valfridommen gjeld pronomenet "de". Med dette valet blir "de" erstatta av pronomenet "dokker". Eksempel: de → dokker (subjektsform) dykk → dokker (objektsform) dykkar → dokkar (possessiv) medan → mens Denne valfridommen gjeld subjunksjonen "medan". Med dette valet blir "medan" erstatta av subjunksjonen "mens". Eksempel: medan → mens a-infinitiv → e-infinitiv Denne valfridommen gjeld infinitivsforma av verba. Med dette valet blir a-endinga i infinitiv erstatta med ei e-ending. Eksempel på korleis valfridommen treffer: å finna → å finne å sykla → å sykle å reisa → å reise å vinna → å vinne Merk at dette valet ikkje er kompatibelt med "kløyvd infinitiv"-valet. infinitiv med a → infinitiv med e kløyvd infinitiv Denne valfridommen gjeld infinitivsforma av verba. Med dette valet får du ei veksling mellom a og e i slutten av infinitivsformene av verba. Eksempel på korleis valfridommen treffer: å vere → å vera å kaste → å kaste Ei liste med verb som får a-ending: age, ake, ale, ane, ape, ase, bake, bale, bane, base, bede, belje, bere, betale, beve, bevare, blade, blike, bode, bore, bose, brage, brake, brase, byrje, dage, dale, dane, delje, dette, drage, drepe, drynje, drysje, dune, dvelje, dynje, dølje, ete, eve, fare, fate, ferje, flage, flare, flasse, flase, flate, flòte, flysje, flytte, fole, frede, frege, fremje, frode, gage, gale, gane, gape, gilje, gjere, gjete, gidde, gjeve, glade, glane, glede, glume, gnage, gnike, gove, grave, gremje, grope, grune, grysje, gule, gysje, hage, hake, hame, hate, have, hele, hemje, herje, hesje, hete, hevje, hjale, hòle, homme, home, hòpe, hylje, hysje, hølje, jage, kake, kare, kave, kjase, kjee, klage, klake, klede, kløvje, knake, knase, knise, knode, kole, komme, kome, krake, krase, krave, kreke, krevje, krite, krote, kunne, kvede, kvetje, kvike, kvime, lade, lage, lape, late, lave, lede, lee, leke, lemme, leme, lemje, lepje, lese, léte, lete, love, lute, make, male, mane, mase, mate, mede, moke, mole, mone, møkje, nase, nave, neve, olboge, pare, pele, pese, pose, prate, rage, rake, rane, rape, rase, reke, remje, reve, rode, rydje, rysje, sage, sake, same, sede, seie, sele, selje, semje, setja/sette, sitja/sitte, skade, skake, skale, skape, skare, skave, skilje, skipe, skjage, sjage, skjene, skjere, skjønne, skjøne, skode, skòle, skòre, skote, skrape, skrate, skreve, skulle, skule, skvale, skylje, slave, sleve, smake, smale, smørje, snake, snare, snase, sove, spade, spare, spekje, spele, spore, sprake, sprale, spørje, spøte, stage, stake, stave, stede, stege, stele, stote, streka , strete, streve, stynje, styrje, svade, svage, svale, svare, svemje, sverje, svipe, symje, take, tale, tane, tape, tase, teie, tele, telje, temje, tenje, tevje, timje, tole, tore, tose, trede, trege, trote, tvike, tvoge, tysje, umake, une, uvete, uvite, vade, vake, vare, vase, vege, velje, venje, vere, verje, vete, veve, vevje, vilje, vime, vite, vrake, ylje, yrje, ølje og åtvare. Resten av verba får e-ending i infinitiv. Merk at dette valet ikkje er kompatibelt med "a-infinitiv → e-infinitiv"-valet. kløyvd infinitiv me → vi Denne valfridommen gjeld pronomenet "me". Med dette valet blir "me" erstatta av pronomenet "vi". Eksempel: me → vi E-verb med blanda bøying, presens på -ar: roper → ropar (beheld ropte – ropt) ofl. Denne valfridommen gjeld valfri -ar i presens for e-verb. Er-endingar bøygde i presens blir erstatta med ar-endingar. Eksempel på ord valfridommen treffer: koker → kokar leier → leiar trener → trenar E-verb med blanda bøying, presens på -ar: roper → ropar (beholder ropte – ropt) ofl. A-verb → e-verb. Dette gir e-verbbøying på a-verb som valfritt kan bøyast som e-verb. Denne valfridommen gir verb e-bøying på a-verb. Dette gjeld verb som valfritt kan bøyast som e-verb. Dette valet endrar fleire delar av bøyingsparadigmet til verbet, mellom anna bøyinga i presens, preteritum, imperativ og perfektum partisipp. Eksempel på korleis valet treffer a-verbet "å banne": å banne → å banne (infinitiv) bannar → banner (presens) banna → bante (preteritum) har banna → har bant (presens perfektum) bann → bann (imperativ) banna → bant (perfektum partisipp, ho-, han- og inkjekjønn) banna → bante (perfektum partisipp, bunden form og fleirtal) bannande → bannande (presens partisipp) Liste med ord valfridommen gjeld for: ape, banne, beite, brøyte, deise, dimme, dreise, drøfte, drønne, ense, feile, feste, fike, fire, fleipe, flytte, fløyte, gape, geipe, gifte, gispe, glefse, glime, gremme (men ikkje gremje), gruse, helse, huse, hyfse, hyre, håpe, ise, kruse, kule, lade, lave, leike, leite, lóse, love, lute, løfte, meie, miste, peike, peise, prise, rane, rape, refse, rose, ruse, ruve, skifte, skjerpe, smeise, snuse, spleise, sprelle, sprute, sprøyte, stane, stile, strene, streve, sture, sveise, sveive, sveve, syre, trene, tynne, tøve, tøyser, veiver, våge ofl. Merk at samansetningar ikkje er med i lista over. Til dømes blir lovfeste, stadfeste, avtalefeste og korsfeste også råka av dette valet, ikkje berre "feste". A-verb → e-verb. Dette gir e-verbbøying på a-verb som valgfritt kan bøyes som e-verb. E-verb → a-verb. Dette gir a-verbbøying på e-verb som valfritt kan bøyast som a-verb. Denne valfridommen gir e-verba a-bøying om verbet kan bøyast med ei valfri a-ending. Det vil seie at til dømes presensbøyinga av verbet "bruke" går frå "bruker" til "brukar". Valet endrar fleire delar av bøyingsparadigmet til verbet, mellom anna bøyinga i presens, preteritum, imperativ og perfektum partisipp. Eksempel på korleis valet treffer a-verbet "å betale": å betale → å betale (infinitiv) betaler → betalar (presens) betalte → betala (preteritum) har betalt → har betala (presens perfektum) betal → betal (imperativ) betalt → betala (perfektum partisipp, ho-, han- og inkjekjønn) betalte → betala (perfektum partisipp, bunden form og fleirtal) betalande → betalande (presens partisipp) Her er ei liste med ord valfridommen gjeld for: ane, bake, betale, bile, breke, bruke, bruse, brøle, buse, dale, dreie, dynge, eine, file, føne, glane, hale, heise, hyle, håne, jule, jåle, kile, klare, knise, koke, kose, kukelure, kyle, leie, lene, like, lire, luke, lure, mane, måpe, ose, pile, pøse, rope, sile, skade, skape, skjønne, skrelle, skrøne, skråle, skåle, slepe, slipe, sløre, smake, sope, spare, spele, stire, stole, stråle, suse, svare, tale, tape, tine, tvile, ule, vare, vræle, åle ofl. Merk at samansetningar ikkje er med i lista over. Til dømes blir utbetale, nedbetale, underbetale og etterbetale også råka av dette valet, ikkje berre "betale". E-verb → a-verb. Dette gir a-verbbøying på e-verb som valgfritt kan bøyes som a-verb. stader → stadar, stadene → stadane (konsekvent hankjønnsform i fleirtal av kortstava hankjønnsord på -er/-ene) Denne valfridommen gjeld fleirtalsbøyinga av hankjønnsord. Kortstava hankjønnsord med valfri fleirtalsbøying får endinga endra frå -er/ene til -ar/-ane. Valfridommen dekkjer substantiv med hankjønnsbøying og berre fleirtalsbøyinga. Eintalsbøyinga blir ikkje råka. Eksempel på korleis valfridommen treffer: stader → stadar (ubunden fleirtal) stadene → stadane (bunde fleirtal) Liste over ord dette valet famnar: vegger, stader, sauer, griser, gjester, gonger, lemmer, venner, medlemmer, benker, bekker, belger, drenger, drikker, flekker, klegger, kvister, legger, monner, retter, rygger, stilker, sekker, strenger, venger, vever, -nader (bunader, søknader, månader, skilnader ofl.) og -aer (villaer, skalaer, arenaer, kollegaer, sofaer, auroaer ofl.). Merk at lista over ikkje er komplett, ho manglar mellom anna samansetningar. elvar → elver, elvane → elvene (konsekvent hokjønnsform i fleirtal av kortstava hokjønnsord på -er/-ene) Denne valfridommen gjeld fleirtalsbøyinga av hokjønnsord. Kortstava hokjønnsord med valfri fleirtalsbøying får endringa endra frå -ar/ane → -er/-ene. Valfridommen dekkjer substantiv med hokjønnsbøying og berre fleirtalsbøyinga. Eintalsbøyinga blir ikkje råka. Eksempel på korleis valfridommen treffer: elvar → elver (ubunden fleirtal) elvane → elvene (bunde fleirtal) Liste over ord dette valet famnar: elvar, ermar, heiar, helgar, kleivar, kvernar, merrar, myrar, møyar, reimar, sildar, setrar, ørnar, øyar, årar, gygrar, levrar ofl. Merk at lista over ikkje er komplett, ho manglar mellom anna samansetningar. å ta: tek → tar, teken → tatt Denne valfridommen gjeld bøyinga av verbet "å ta". Det vil seie at nokre av bøyingane av verbet "å ta" endrar form. Valfridommen dekkjer også avleiingar av verbet "å ta", eksempelvis: "å overta". Eksempel på korleis valfridommen treffer: tek → tar (presens) har teke → har tatt (presens perfektum) teken → tatt (perfektum partisipp, han- og hokjønn) teke → tatt (perfektum partisipp, inkjekjønn) tekne → tatte (perfektum partisipp, bunden og fleirtalsform) overtek → overtar (presens) overteken → overtatt (presens perfektum) å dra: dreg → drar, dregen → dratt Denne valfridommen gjeld bøyinga av verbet "å dra". Det vil seie at nokre av bøyingane av verbet "å dra" endrar form. Valfridommen dekkjer også avleiingar av verbet "å dra", eksempelvis: "å overdra". Eksempel på korleis valfridommen treffer: dra → dra dreg → drar (presens) har drege → har dratt (presens perfektum) dregen → dratt (perfektum partisipp, han- og hokjønn) drege → dratt (perfektum partisipp, inkjekjønn) dregne → dratte (perfektum partisipp, bunden og fleirtalsform) inndreg → inndrar (presens) har inndregen → har inndratt (presens perfektum) å dra, pres.perf. og adj: dratt → dradd Denne valfridommen gjeld bøyinga i presens perfektum og perfektum partisipp av verbet "å dra". Det vil seie at nokre av bøyingane av verbet "å dra" endrar form. Valfridommen dekkjer også avleiingar av verbet "å dra", eksempelvis: "å overdra". Eksempel på korleis valfridommen treffer: har dratt → har dradd (presens perfektum) dratt → dradd (perfektum partisipp, han-, ho- og inkjekjønn) dratte → dradde (perfektum partisipp, bunden og fleirtalsform) å gi/gje: gi → gje, gir → gjev, gitt → gjeven Denne valfridommen gjeld bøyinga av verbet "å gi". Det vil seie at nokre av bøyingane av verbet "å gi" endrar form til den lengre forma "å gje". Valfridommen dekkjer også avleiingar av verbet "å gi", eksempelvis: "å overgi". Eksempel på korleis valfridommen treffer: å gi → å gje (infinitiv og imperativ) gir → gjev (presens) har gitt → har gjeve (presens perfektum) gitt → gjeven (perfektum partisipp, han- og hokjønn) gitt → gjeve (perfektum partisipp, inkjekjønn) gitte → gjevne (perfektum partisipp, bunden og fleirtalsform) å overgi → å overgje (infinitiv og imperativ) oppgir → oppgjev (presens) oppgitt → oppgjeven (perfektum partisipp, han- og hokjønn) givande → gjevande Merk at dette valet ikkje handlar om det lange infinitivet "å gjeve". -giver → -gjevar: arbeidsgivar → arbeidsgjevar Denne valfridommen gjeld for ord som inneheld rota "-giv-" eller "-gjev-". Om du vel denne valfridommen vil denne typen ord bli til "-gjev-" i staden for "-giv-". Eksempel på korleis valfridommen treffer: givande → gjevande arbeidsgivar → arbeidsgjevar veglovgiving → veglovgjeving Merk at dette valet ikkje endrar på verbet "å gi" til "å gje", då må du i staden for velje "å gi/gje"-valet. å eige: eigde → åtte Denne valfridommen gjeld bøyinga av verbet "å eige". Det vil seie at nokre av bøyingane av verbet "å eige" endrar form. Eksempel på korleis valfridommen treffer: eigde → åtte (preteritum) har eigd → har ått (presens perfektum) eigd → ått (perfektum partisipp, han-, ho- og inkjekjønn) eigde → åtte (perfektum partisipp, bunden og fleirtalsform) å venne/venje: venne → venje Denne valfridommen gjeld bøyinga av verbet "å venne". Det vil seie at verbet "å venne" endrar form til verbet "å venje" med dei tilhøyrande bøyingane av "å venje". Eksempel på korleis valfridommen treffer: å venne → å venje (infinitiv) venner → ven (presens) vende → vande (preteritum) har vent → har vant (presens perfektum) vend → vand (perfektum partisipp, han- og hokjønn) vent → vant (perfektum partisipp, inkjekjønn) vende → vande (perfektum partisipp, bunden og fleirtalsform) vennande → venjande (presens partisipp) å bli/verte: bli–blir–vart–vorte → bli–blir–blei–blitt Denne valfridommen gjeld bøyinga av verbet "å bli". Dette valet gjer at du held på "bli"-formene og ekskluderer "vart/vorte"-formene som er valfrie bøyingsformer av verbet "å bli". Eksempel på korleis bøyinga av "å bli" blir med dette valet: å bli → å bli (infinitiv, inga endring) blir → blir (presens, inga endring) vart → blei (preteritum) har vorte → har blitt (presens perfektum) Merk at dette valet er eit av fleire val som gjeld verbet "å bli". å bli/verte: bli–blir–vart–vorte → bli–blir–vart–blitt Denne valfridommen gjeld bøyinga i presens perfektum av verbet "å bli". I staden for forma "har vorte" endrar dette valet til "har blitt". Eksempel på korleis bøyinga av "å bli" blir med dette valet: å bli → å bli (infinitiv, inga endring) blir → blir (presens, inga endring) vart → vart (preteritum, inga endring) har vorte → har blitt (presens perfektum) Merk at dette valet er eit av fleire val som gjeld verbet "å bli". å bli/verte: bli–blir–vart–vorte → verte–vert–vart–vorte Denne valfridommen gjeld verba "å bli" og "å verte". I staden for verbet "å bli" blir det "å verte". Eksempel på korleis valfridommen treffer: å bli → å verte (infinitiv) blir → vert (presens) vart → vart (preteritum) har vorte → har vorte (presens perfektum) Merk at dette valet er eit av fleire val som gjeld verbet "å bli". vit → vett, medvit → medvett, medviten → medveten, fjellvit → fjellvett, vitig → vettig Denne valfridommen gjeld ordet "vit". Med dette valet blir "vit" erstatta med "vett". Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld ordet "vit". Eksempel på korleis valfridommen treffer: vit → vett medvit → medvett medviten → medveten fjellvit → fjellvett vitig → vettig avbrot → avbrott, brotsverk → brottsverk, innskot → innskott, skothald → skotthald Denne valfridommen gjeld ei gruppe ord som "brot" og "skot". Med dette valet blir enkeltkonsonanten t erstatta med dobbeltkonsonanten tt. Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel på korleis valfridommen treffer: brot → brott avbrot → avbrott brotsverk → brottsverk skot → skott innskot → innskott skothald → skotthald mengd → mengde, breidd → breidde Denne valfridommen gjeld ei gruppe ord, som eksempelvis "mengd" og "breidd". Med dette valet blir vokalen e lagd til på slutten av ordet. Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld denne gruppa med ord. Eksempel på korleis valfridommen treffer: breidd → breidde hårsbreidd → hårsbreidde høgd → høgde takhøgd → takhøgde lengd → lengde bremselengd → bremselengde mengd → mengde nedbørsmengd → nedbørsmengde vidd → vidde rekkjevidd → rekkjevidde synsvidd → synsvidde tyngd → tyngde hovudtyngd → hovudtyngde blå/grå/… → blåe/gråe/… (i fleirtal) Denne valfridommen gjeld adjektiv med stammeutgang på vokal. Om adjektivet har ein valfri -e i bunden form eller i fleirtalsforma, får adjektivet ein -e med dette valet. Eksempel på korleis valfridommen treffer: blå → blåe grå → gråe rå → råe trå → tråe (u)tru → (u)true slu → slue sprø → sprøe (u)stø → (u)støe blå/grå → blåe/gråe (i flertall) lét/lèt → let/let Denne valfridommen gjeld verbet "å late". Valet endrar presens- og preteritumsbøyinga av verbet. Med dette valet blir aksentteikna til formene fjerna. Eksempel på korleis valfridommen treffer: lèt → let (presens) lét → let (preteritum) blæs → blåser Denne valfridommen gjeld stavinga av verbet "blåse". Med dette valet endrar du bøyingsparadigmet til "blåse". Her er ei liste over korleis valet endrar "blåse": blåser → blæs (presens) blåste → bles (preteritum) har blåst → har blåse (presens perfektum) blåst → blåsen (perfektum partisipp, han- og hokjønnsbøying) blåst → blåse (perfektum partisipp, inkjekjønnsbøying) blåste → blåsne (perfektum partisipp, bunden og fleirtalsform) nærare → nærmare Denne valfridommen gjeld stavinga av adjektivet "nærare". Tek du dette valet, blir "nærare" erstatta med "nærmare" med bokstaven m. Eksempel: nærare → nærmare nærast → nærmast eigentleg → eigenleg Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "eigentleg". Om du tek dette valet, blir "eigentleg" erstatta med "eigenleg" utan bokstaven t. Eksempel: eigentleg → eigenleg styresmakt → styremakt Denne valfridommen gjeld stavinga av substantivet "styresmakt". Med dette valet blir "styresmakt" erstatta med "styremakt" utan fuge-s. Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "styresmakt". Eksempel: styresmakt → styremakt true → truge, trussel → trugsel Denne valfridommen gjeld stavinga av orda "true" og "trussel". Med dette valet blir "true" og "trussel" erstatta med "truge" og "trugsel". Valet råkar også samansetningar som inneheld orda "true" og "trussel". Eksempel: true → truge trussel → trugsel symje → svømme Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "symje". Med dette valet blir "symje" erstatta med "svømme". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "symje", og dessutan relaterte ord som "symjar". Eksempel: symje → svømme symjing → svømming symjar → svømmar symjehall → svømmehall døgn → døger Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "døgn". Med dette valet blir "døgn" erstatta med "døger". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "døgn". Eksempel: døgn → døger døgnopen → døgeropen augne- → auge- Denne valfridommen gjeld samansetningar som startar med "augne-". Med dette valet blir samansetningar som inneheld "augne-", erstatta med "auge-". Eksempel: augne- → auge- augneblink → augeblink augnekast → augekast auge-auget-auge-auga → auga-auga-augo-augo, tilsvarande for øyre, hjarte Denne valfridommen gjeld bøyinga av orda "auge", "øyre" og "hjarte". Med dette valet blir den siste vokalen i den bundne forma erstatta med ein a og den siste vokalen i fleirtalsbøyingane med ein o. Eksempel: auge-auget-auge-auga → auga-auga-augo-augo øyre-øyret-øyre-øyra → øyra-øyra-øyro-øyro hjarte-hjartet-hjarte-hjarta → hjarta-hjarta-hjarto-hjarto kors → kross, korstog → krossferd Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "kors". Dette valet erstattar "kors" med "kross". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "kors". Eksempel: kors → kross korstog → krossferd skule → skole Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "skule". Dette valet endrar "skule" til "skole". Valet råkar også samansetningar med ordet "skule". Eksempel: skule → skole folkeskule → folkeskole skulebarn → skolebarn skolere → skulere Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "skolere". Med dette valet blir "skolere" erstatta med "skulere". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "skolere". Eksempel: skolere → skulere omskolere → omskulere skole → skule (verb) skolering → skulering jul → jol Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "jul". Med dette valet blir "jul" erstatta med "jol". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "jul". Eksempel: jul → jol julaftan → jolaftan juletre → joletre sommar → sumar Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "sommar". Med dette valet blir "sommar" erstatta med "sumar". Merk også at dette ikkje berre er ei vokalendring, men at den eine konsonanten også forsvinn. Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "sommar". Eksempel: sommar → sumar sommartid → sumartid forsommar → forsumar sommarleg → sumarleg stove → stue Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "stove". Med dette valet blir "stove" erstatta med "stue". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "stove". Eksempel: stove → stue finstove → finstue stovegolv → stuegolv høvding → hovding ofl. Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir "ø"-en i ordet erstatta med "o". Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: høvding → hovding høvedsmann → hovudsmann røde → ròde morgonrøde → moronròde størkne → storkne størkning → storkning tørste → torste blodtørste → blodtorste tørstedrikk → torstedrikk då → da, endå → enda Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "då". Med dette valet blir "då" erstatta med "da". Valet råkar også avleiingar av "då". Eksempel: då → da endå → enda åleine → aleine Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "åleine". Med dette valet blir "åleine" erstatta med "aleine". Valet råkar også samansetningar og avleiingar av "åleine". Eksempel: åleine → aleine åleineforsørgar → aleineforsørgar allmenn → ålmenn, klar → klår, skap → skåp, trav → tråv ofl. Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir "a"-en i ordet erstatta med "å". Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: allmenn → ålmenn allmenndanning → ålmenndanning allmente → ålmente allmenning → ålmenning allmuge → ålmuge klar → klår klare → klåre soleklar → soleklår avklare → avklåre avklaring → avklåring forklare → forklåre forklaring → forklåring lagasild → lågåsild skap → skåp kjøkkenskap → kjøkkenskåp skapdør → skåpdør trave → tråve trav → tråv travløp → tråvløp no → nå, enno → ennå, notidig → nåtidig Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "no". Med dette valet blir "no" erstatta med "nå". Valet råkar også avleiingar av "no". Eksempel: no → nå enno → ennå notidig → nåtidig så → so Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "så". Med dette valet blir "så" erstatta med "so". Valet råkar også avleiingar av "så". Eksempel: så → so også → ogso altså → altso nokså → nokso jaså → jaso ja så → ja so såkalla → sokalla så nær → so nær så som så → so som so så godt som → so godt som først → fyrst, ønske → ynske, søster → syster ofl. Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir "ø"-en i ordet erstatta med "y". Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: bøtte → bytte søppebøtte → søppelbytte bøttekott → byttekott først → fyrst første → fyrste gløtte → glytte (verb) gløtt → glytt (substantiv) løfte → lyfte (verb) løft → lyft løftar → lyftar løfting → lyfting styrkjeløft → styrkjelyft løftekran → lyftekran løgn → lygn løgnar → lygnar nøkkel → nykel nøkle- → nykle- nøkk → nykk nøkken → nykken nøste → nyste (substantiv og verb) garnnøste → garnnyste røllik → ryllik søsken → sysken søster → syster sølje → sylje sølv → sylv tønne → tynne tørst → tyrst (adjektiv) vørde → vyrde (verb) vørd → vyrd vørdnad → vyrdnad ønske → ynske (substantiv) ønskje → ynskje → ynske → ønske (verb) Merk at dette valet ikkje gjeld for desse orda: løkke, møllar, mølle, støtte og hjørne. søndag → sundag, tørke → turke, tørr → turr ofl. Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir "ø"-en i ordet erstatta med "u". Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: søndag → sundag tørke → turke (substantiv) tørkesommar → turkesommar tørr → turr tørrtrene → turrtrene verken vått eller tørt → verken vått eller turt brønn → brunn brønnbåt → brunnbåt ønskebrønn → ønskebrunn lykke → lukke, skyve → skuve, krybbe → krubbe ofl. Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir "y"-en i ordet erstatta med "u". Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: dykkar → dukkar (substantiv) perledykkar → perledukkar dykkarmaske → dukkarmaske dykke → dukke (verb) krybbe → krubbe krybbedød → krubbedød julekrybbe → julekrubbe lykke → lukke lykketreff → lukketreff lykkeleg → lukkeleg lykkast → lukkast ulykke → ulukke skylde → skulde skuld → skyld skyve → skuve forskyve → forskuve skyvedør → skuvedør skyving → skuving fjøre → fjære (havvasstand), tjøre → tjære ofl. Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir "ø"-en i ordet erstatta med "æ". Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: fjøre → fjære (substantiv) fjørestein → fjærestein tangfjøre → tangfjære føling i fjøra → føling i fjæra tjøre → tjære (verb) tjøre → tjære (substantiv) tretjøre → tretjære tjørepapp → tjærepapp venn → ven, medlemmer → medlemer, kjøtt → kjøt (mm-nn-tt-kk → m-n-t-k); inkluderer komme → kome, -dommen → -domen, -dømme → -døme ofl. Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir dobbeltkonsonantane mm-nn-tt-kk erstatta med enkeltkonsonantane m-n-t-k. Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Merk at dette valet inkluderer orda frå dei smalare vala: "komme → kome"-valet, "-dommen → -domen"-valet og "kjøtt → kjøt"-valet. Eksempel: dømme → døme sømme → søme skjønne → skjøne skjønneleg → skjøneleg dommar → domar venn → ven vennskap → venskap monne → mone medlemmer → medlemer komme → kome velkommen → velkomen fullkommen → fullkomen oppkomme → oppkome tilkortkomming → tilkortkoming -dommen → -domen (kristendommen → kristendommen ofl.) -dømme → -døme (kongedømme → kongedøme ofl.) -dommeleg → domleg (alderdommeleg → alderdomleg ofl.) kjøtt → kjøt kjøkken → kjøken skott → skut akterskott → akterskut komme → kome, velkommen → velkomen, framkommeleg → framkomeleg ofl. Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir dobbeltkonsonanten mm i ordet erstatta med ein enkel m. Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: komme → kome fullkommen → fullkomen oppkomme → oppkome tilkortkomming → tilkortkoming velkommen → velkomen -dommen → -domen, -dømme → -døme, kristendommen → kristendomen, bispedømme → bispedøme ofl. Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ei gruppe etterledd. Med dette valet blir dobbeltkonsonanten mm i etterleddet erstatta med ein enkel m. Eksempel: -dommen → -domen (kristendommen → kristendommen ofl.) -dømme → -døme (kongedømme → kongedøme ofl.) -dommeleg → domleg (alderdommeleg → alderdomleg ofl.) kjøtt → kjøt, kjøkken → kjøken, ofl. Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir dobbeltkonsonantane tt og kk i ordet erstatta med dei enkle konsonantane t eller k. Valet råkar også samansetningar som inneheld orda med dei aktuelle konsonantane. Eksempel: kjøtt → kjøt kjøkken → kjøken skott → skut akterskott → akterskut derfor → difor, dessverre → diverre, dess → di Denne valfridommen gjeld ei endring i forstavingane dess-, der- og di- i orda derfor/difor, dessverre/diverre og dess/di. Valet erstattar forstavingane "der" eller "dess" med "di". Sjå også valet "der_di.afx", som gjeld ordformene dermed/dimed og dernest/dinest. Eksempel: derfor → difor dess → di dessverre → diverre dermed → dimed, dernest → dinest Denne valfridommen gjeld forstavingane der- og di- i orda dermed/dimed og dernest/dinest. Med dette valet blir forstavinga "der" i ordet erstatta med "di". Vi tilrår at du bruker dette valet saman med valet "dess-der_di.afx". Eksempel: dermed → dimed dernest → dinest fly → flyge (infinitiv) Denne valfridommen gjeld verbet "å fly". Med dette valet blir "fly" erstatta med den lengre varianten "flyge". Merk at valet berre råkar ordet når det er bøygd i infinitiv. Eksempel: å fly → å flyge flyg → flyr (presens) Denne valfridommen gjeld verbet "å fly". Med dette valet blir presensbøyinga "flyg" erstatta med varianten "flyr". Merk at valet berre råkar ordet når det er bøygd i presens. Eksempel: flyg → flyr gle → glede, gler → gleder (infinitiv og presens) Denne valfridommen gjeld verbet "å gle". Med dette valet blir ordet "gle" erstatta med den lengre varianten "glede". Merk at valet berre råkar ordet når det er bøygd i infinitiv og presens. Eksempel: gle → glede (infinitiv) gler → gleder (presense) lide → li, lid → lir, leid → lei (infinitiv, presens og preteritum) Denne valfridommen gjeld verbet "å lide". Med dette valet blir ordet "lide" erstatta med den kortare varianten "li". Merk at valet berre råkar ordet når det er bøygd i infinitiv, presens og preteritum. Eksempel: lide → li (infinitiv) lid → lir (presense) leid → lei (preteritum) jern → jarn Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "jern". Med dette valet blir ordet "jern" erstatta med "jarn". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet. Eksempel: jern → jarn jernbane → jarnbane skrujern → skrujarn kvalp → kvelp Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "kvalp". Med dette valet blir ordet "kvalp" erstatta med "kvelp". Valet råkar også avleiingar og samansetningar av dette ordet. Eksempel: kvalp → kvelp kvalpe → kvelpe kvalping → kvelping anten → enten Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "anten". Med dette valet blir ordet "anten" erstatta med "enten". Valet råkar også samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: anten → enten aftan → eftan Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "aftan". Med dette valet blir ordet "aftan" erstatta med "eftan". Valet råkar også samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: aftan → eftan julaftan → juleftan aftanstund → eftanstund alter → altar Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "alter". Med dette valet blir ordet "alter" erstatta med "altar". Valet råkar også samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: alter → altar altervin → altarvin spenn- → span-, spennande → spanande Denne valfridommen gjeld ei endring i stavinga av "spennande". Med dette valet blir ordet "spennande" erstatta med "spanande". Valet råkar også samansetningar og avleiingar. Eksempel: spennande → spanande avspenning → avspaning drikk → drykk Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "drikk". Med dette valet blir ordet "drikk" erstatta med "drykk". Valet råkar også samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: drikk → drykk energidrikk → energidrykk segle → sigle, ekorn → ikorn Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir vokalen e i ordet erstatta med vokalen i. Valet råkar også samansetningar av desse orda. Eksempel: ekorn → ikorn segle → sigle segling → sigling seglaren → siglaren påsegla → påsigla akterutsegla → akterutsigla krins → krets Denne valfridommen gjeld ei endring i ordet "krins". Med dette valet blir ordet "krins" erstatta med "krets". Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: krins → krets krinse → kretse Dyrekrinsen → Dyrekretsen omkrins → omkrets omkrinsing → omkretsing krinsmeisterskap → kretsmeisterskap bilete → bilde Denne valfridommen gjeld ei endring i ordet "bilete". Med dette valet blir ordet "bilete" erstatta med "bilde". Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: bilete → bilde førebilete → forbilde avbilete → avbilde biletbok → bildebok bilethoggar → bildehoggar Merk at valet ikkje gjeld for eineformer, eksempelvis "biletleg", "avbild(n)ing" og "bildande". lys → ljos, lyd → ljod Denne valfridommen gjeld ei lydendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir y-en i ordet erstatta med stavinga jo. Valet råkar også samansetningar av desse orda. Eksempel: lyd → ljod lydmur → ljodmur lydleg → ljodleg gjenlyd → gjenljod lys → ljos lysne → ljosne lyseblå → ljosblå stearinlys → stearinljos lysår → ljosår Merk at valet ikkje endrar verbet lyde → ljode, som kan forvekslast med å lyde (i betydinga: høyre, lystre). å vekse: voks → vaks Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i preteritumsbøyinga av verbet "å vekse". Med dette valet blir o-en i "voks" erstatta med ein a. Eksempel: voks → vaks det voks fram ei ny tid → det vaks fram ei ny tid barn (fleirtal): barn – barna → born – borna Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i fleirtalsbøyinga av substantivet "barn". Med dette valet blir a-en i "barn" og "barna" erstatta med ein o. Eksempel: barn → born barna → borna det var fleire barn → det var fleire born alle barna åt is → alle borna åt is maske → moske (garnmaske → garnmoske) Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "maske". Med dette valet blir a-en i "maske" erstatta med ein o. Valet råkar også samansetningar med dette ordet. Eksempel: maske → moske (verbet) garnmaske → garnmoske maskevidd → moskevidd Merk at valet ikkje påverkar substantivet "maske". Vi held substantivet "maske" utanfor, ettersom det vil krevje ein del disambiguering å skilje "maske" (ansiktsmaske) og "maske" (garnmaske), men tek med nokre trygge samansette ord: garnmaske, nettmaske, luftmaske, fastmaske, maskevidd. oske → aske, oskeladd → askeladd (ikkje normert sideform) Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "oske". Med dette valet blir o-en i "oske" erstatta med ein a. Valet råkar også samansetningar med dette ordet. Eksempel: oske → aske Oskeladden → Askeladden Merk at "aske" ikkje er normert, men a-forma er ein del brukt og etterspurd. Vi merkar oss også at "askepott" er normert som eineform i nynorsk. trost → trast Denne valfridommen gjeld ei vokalendring i ordet "trost". Med dette valet blir o-en i "trost" erstatta med ein a. Valet råkar også samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: trost → trast måltrost → måltrast trostunge → trastunge nød → naud, løk → lauk, løp → laup, død → daud ofl. Denne valfridommen gjeld ei diftongendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir ø-en i ordet erstatta med diftongen au. Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: nød → naud nødhjelp → naudhjelp hungersnød → hungersnaud andenød → andenaud løk → lauk løp → laup forløp → forlaup i løpet av → i laupet av løpe → laupe løpar → laupar skiløpar → skilaupar løpetid → laupetid døv → dauv døvhøyrd → dauvhøyrd tonedøv → tonedauv dødball → daudball død og gravlagd → daud og gravlagd Merk at grunnadjektivet "død" førebels ikkje er inkludert, fordi det elles skaper mange problem. dødeleg → døyeleg, dødelegheit → døying, mør → møyr, skjør → skøyr ofl. Denne valfridommen gjeld ei diftongendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir ø-en i ordet erstatta med diftongen øy. Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: dødeleg → døyeleg dødelegheit → døying dødelegheitsrate → døyingsrate mør → møyr skjør → skøyr strø → strøy (substantiv) strø → strøye (verb) strøbil → strøyebil saltstrøing → saltstrøying tø → tøy tøvêr → tøyvêr tø → tøye (verb) tø opp → tøye opp pek → peik (substantiv), lest → leist (sokk, strømpe) Denne valfridommen gjeld ei diftongendring i ei gruppe ord. Med dette valet blir e-en i ordet erstatta med diftongen ei. Valet råkar også samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: pek → peik fingerpek → fingerpeik lest → leist sokkelest → sokkeleist bli ved sin lest → bli ved sin leist setje → sette, sitje → sitte Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ei lita gruppe ord. Med dette valet blir konsonantane tj erstatta med dobbeltkonsonanten tt. Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: setje → sette fortsetje → fortsette fortsetjing → fortsetting avsetje → avsette avsetjing → avsetting omsetjeleg → omsetteleg utsetjing → utsetting setjepotet → settepotet sitje → sitte sitjeplass → sitteplass innesitjing → innesitting heimesitjar → heimesittar ettersitjande → ettersittande fremje → fremme, fremjing → fremming Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ordet "fremje". Med dette valet blir konsonantane mj erstatta med dobbeltkonsonanten mm. Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: fremje → fremme (infinitiv) fremjar → fremmar (presens) fremja → fremma (preteritum, presens perfektum og perfektum partisipp) fremj → frem fremjing → fremming forfremja → forfremma hemme → hemje, funksjonshemma → funksjonshemja Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ordet "hemme". Med dette valet blir dobbeltkonsonanten mm erstatta med konsonantane mj. Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: hemme → hemje (infinitiv) hemmar → hemjar (presens) hemma → hemja (preteritum, presens perfektum og perfektum partisipp) hemming → hemjing funksjonshemma → funksjonshemja gremme → gremje Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i ordet "gremme". Med dette valet blir dobbeltkonsonanten mm erstatta med konsonantane mj. Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld dette ordet. Eksempel: gremme → gremje (infinitiv) gremmar → grem (presens) gremma → gramde (preteritum) har gremma → har gramt (presens perfektum) gremming → gremjing formål → føremål, foredrag → føredrag, formamn → førenamn ofl. Denne valfridommen gjeld ei stor gruppe ord som startar med det valfrie prefikset "for-". Med dette valet blir "for-" erstatta med "føre-". Eksempelvis blir "formål" til "føremål" når du vel denne valdrifomen. Valet råkar også avleiingar og samansetningar av orda i denne gruppa. Eksempel: foredrag → føredrag forelese → førelese forelesar → førelesar forelesing → førelesing foreslå → føreslå forarbeid → førearbeid forbokstav → førebokstav forgard → føregard forheng → føreheng forløpar → føreløpar forledd → føreledd formiddag → føremiddag formål → føremål fornamn → førenamn forord → føreord fororde → føreorde forprosjekt → føreprosjekt forprosjektere → føreprosjektere forprøve → føreprøve forrang → førerang forrett → førerett forrom → førerom forsmak → føresmak forsommar → føresommar forsongar → føresongar forspel → førespel forspent → førespent forstaving → førestaving fortropp → føretropp forvarsel → førevarsel forvask → førevask forvern → førevern forvaltning → forvalting, avkastning → avkasting, underhaldning → underhalding ofl. Denne valfridommen gjeld ei gruppe ord med det valfrie suffikset "-ning". Med dette valet blir "-ning" erstatta med "-ing". Eksempelvis blir "betydning" til "betyding" når du tek dette valet. Valet råkar også avleiingar og samansetningar av orda i denne gruppa. Eksempel: avkastning → avkasting befruktning → befrukting belastning → belasting overbelastning → overbelasting prikkbelastning → prikkbelastning betydning → betyding buktning → bukting forfrysning → forfrysing forplantning → forplanting forsterkning → forsterking forvaltning → forvalting sentralforvaltning → sentralforvalting statsforvaltning → statsforvalting forventning → forventing -lysning → -lysing (opplysning → opplysing, grålysning → grålysing ofl.) helleristning → helleristing stigning → stiging oppstigning → oppstiging temperaturstigning → temperaturstiging verdistigning → verdistiging stigningsforhold → stigingsforhold -visning → -vising (oppvisning → oppvising, undervisning → undervising, tilvisning → tilvising ofl.) underhaldning → underhalding redsel → redsle, høyrsel → høyrsle ofl. Denne valfridommen gjeld ei gruppe ord som sluttar på "-sel". Med dette valet blir endinga "-sel" erstatta med "-sle". Eksempelvis blir ordet "ferdsel" til "ferdsle". Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: blygsel → blygsle drygsel → drygsle høyrsel → høyrsle køyrsel → køyrsle avkøyrsel → avkøyrsle ferdsel → ferdsle samferdsel → samferdsle fortrengsel → fortrengsle førsel → førsle tilførsel → tilførsle innførsel → innførsle rekneskapsførsel → rekneskapsførsle redsel → redsle redselsstyre → redslestyre redselsfull → redslefull vigsel → vigsle prestevigsel → prestevigsle skremsel → skremsle fugleskremsel → fugleskremsle tyngsel → tyngsle hengsel → hengsle gløymsle → gløymsel, gøymsle → gøymsel Denne valfridommen gjeld ei konsonantendring i slutten av orda "gløymsle" og "gøymsle". Med dette valet blir endinga "-sle" erstatta med "-sel". Valet råkar også avleiingar og samansetningar som inneheld desse orda. Eksempel: gløymsle → gløymsel gøymsle → gøymsel linje → line, straumlinjeforma → straumlineforma Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "linje". Med dette valet blir "linje" erstatta med "line". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "linje". Eksempel: linje → line straumlinjeforma → straumlineforma brud → brur Denne valfridommen gjeld stavinga av ordet "brud". Med dette valet blir "brud" erstatta med "brur". Valet råkar også samansetningar som inneheld ordet "brud". Eksempel: brud → brur brudebukett → brurebukett typografisk apostrof ’ → skrivemaskinapostrof ' Dette valet gir deg rett apostrof / skrivemaskinapostrof i staden for bøygd / typografisk apostrof i genitiv osb. Eksempel: Kripos’ anbefaling → Kripos' anbefaling forskjell → skilnad forskjell → skilnad